Hvorfor vi noen ganger avviser et stoff før vi lager den første prøven

Noen ganger er stoffet fint.

Vi bruker den fortsatt ikke.

Det kan være vanskelig å forklare for en kunde, spesielt når stoffet er valgt med omhu og ser nøyaktig ut som det de hadde i tankene.

Fargen er riktig.

Komposisjonen er riktig.

Vekten er nærme.

Håndfølelsen er god.

På papiret er det kanskje ingen åpenbar grunn til å avvise det.

Men klær lages ikke på papir.

Et stoff kan være helt akseptabelt alene og fortsatt være feil valg for et bestemt plagg.

Jeg husker ett prosjekt hvor kunden allerede hadde valgt stoffet før han kontaktet oss.

Det var en myk bomullsblanding.

Overflaten så ren ut.

Vekten var innenfor det forespurte området.

Da vi åpnet rullen, var det ingen som hadde en umiddelbar innvending.

Det var problemet.

Det var åpenbart ikke noe galt med det.

Vi kuttet et lite stykke og holdt det opp.

Så brettet vi den sammen.

Så brettet den ut.

Stoffet kom seg raskt.

For raskt.

En av våre mønstermakere så på den og sa:

'Dette vil bekjempe designet.'

Det var nok den beste beskrivelsen.

Plagget kunden ønsket hadde en avslappet, litt fallende silhuett.

Stoffet ønsket å gå tilbake til sin opprinnelige form.

De to tingene skulle virke mot hverandre.

Vi kunne ha laget prøven uansett.

Det hadde ikke vært vanskelig.

Mønsteret var klart.

Stoffet var tilgjengelig.

Sylinjen kunne ha produsert prøven innenfor den normale tidsrammen.

Men det var en god sjanse for at kunden ville motta det ferdige stykket og si:

'Hvorfor ser det ikke ut som referansen?'

Svaret ville vært stoffet.

Ikke fordi stoffet var dårlig.

Fordi det var for aktivt for formen vi prøvde å lage.

Folk snakker ofte om stoff når det gjelder vekt og sammensetning.

De er viktige.

De er også bare en del av historien.

To stoffer kan begge være 100 % bomull.

Begge kan være 300 GSM.

Begge kan beskrives som fleece.

De kan fortsatt oppføre seg helt annerledes når de først blir et plagg.

Man kan holde en form.

Den andre kan kollapse.

Man kan strekke seg og komme seg.

Den andre kan forbli litt forlenget.

Man kan henge tungt fra skulderen.

Den andre kan presse mønsteret utover.

Plagget bryr seg ikke om hva stoffet heter.

Det reagerer kun på hvordan stoffet oppfører seg.

Det er et par ting vi sjekker før vi godkjenner et stoff for prøvetaking.

Den første er enkel.

Vi holder det oppe.

Ikke flatt på bordet.

Opp.

En meter eller så med stoff forteller deg ganske mye når tyngdekraften får gjøre jobben sin.

Noen stoffer faller umiddelbart.

Noen holder seg nesten stive.

Noen vri.

Noen avslører en liten skjevhet som ikke er tydelig når stoffet ligger flatt.

Det siste kan bli et problem senere.

Spesielt på plagg med en avslappet silhuett.

Så strekker vi det.

Ikke med maskin.

Bare for hånd.

Litt i bredden.

Litt i lengden.

Vi ønsker å se hva som skjer når spenningen slipper.

Kommer den tilbake?

Blir det forlenget?

Blir den ene retningen forskjellig fra den andre?

Igjen, ingen av disse observasjonene alene avgjør om et stoff er bra.

De hjelper oss å forstå hva plagget skal jobbe med.

Et stoff som strekker seg lett er ikke automatisk behagelig.

Et stoff med svært lite stretch er ikke automatisk stivt.

Utvinningen betyr noe.

Det samme gjør retningen på strekningen.

Det samme gjør konstruksjonen av plagget.

En T-skjorte, en hettegenser og en jakke kan alle bruke stoffer med lignende egenskaper og krever likevel helt andre avgjørelser.

Derfor liker vi ikke å anbefale stoff fra et produktnavn alene.

'Tung bomull.'

'French Terry.'

'Børstet fleece.'

Disse beskrivelsene gir oss et utgangspunkt.

De avslutter ikke samtalen.

Prosjektet jeg nevnte flyttet etter hvert til et annet stoff.

Den var litt mindre myk.

Det var det første kunden la merke til.

Ingen var spesielt begeistret for den delen.

Men når den første prøven kom tilbake, var forskjellen åpenbar.

Kroppen falt i den tiltenkte formen.

Skulderen så avslappet ut uten å kollapse.

Falten kjempet ikke mot mønsteret.

Stoffet gjorde ikke alt arbeidet.

Det var å la mønsteret gjøre jobben sin.

Dette er noe som kan være vanskelig å forklare under utvikling.

Et stoff kan føles bedre i hånden og gi et dårligere plagg.

Det skjer.

Det mykeste stoffet er ikke alltid det beste stoffet.

Det tyngste stoffet er ikke alltid det beste stoffet.

Stoffet med høyest stretch er ikke alltid det mest behagelige.

Det som betyr noe er hva som skjer etter at stoffet er kuttet og sydd.

Det er da stoffet slutter å være en rull.

Det blir en del av en struktur.

Vi ser også på stoffet etter vask når prosjektet er følsomt for krymping eller overflateforandringer.

Noen stoffer endrer seg dramatisk etter første vask.

Overflaten blir mykere.

Bredden endres litt.

Kroppen mister noe av sin opprinnelige fasthet.

Det kan være akkurat det designet trenger.

Eller det kan endre silhuetten fullstendig.

En prøve som ser perfekt ut før vask kan bli et annet plagg etterpå.

Så hvis stoffet sannsynligvis vil endre seg betydelig, vil vi heller oppdage det før kunden godkjenner den endelige konstruksjonen.

Ikke etter bulkproduksjon.

Det har vært tider da en kunde insisterte på å bruke et bestemt stoff.

Det er greit.

Det er deres produkt.

Vår jobb er ikke å vinne en krangel om stoff.

Hvis valget har en klar konsekvens, forklarer vi det.

Noen ganger velger kunden likevel det originale stoffet.

Noen ganger bestemmer de seg for at avveiningen er verdt det.

Det er en normal del av produktutviklingen.

Det viktige er at avgjørelsen tas med viten.

Den største feilen er å anta at stoffvalg og mønsterutvikling er separate trinn.

Det er de ikke.

Mønsteret er designet rundt visse atferder.

Stoffet endrer disse atferdene.

Da må kanskje mønsteret endres også.

Et avslappet mønster i et stivt stoff vil ikke oppføre seg som det samme mønsteret i et mykt stoff.

Et tilpasset mønster i et stoff med mer stretch kan trenge en annen letthet.

Et tungt stoff kan endre hvordan en hette sitter.

Et glatt stoff kan endre hvordan en søm oppfører seg under sying.

Disse tingene henger sammen fra begynnelsen.

Det er derfor vi noen ganger avviser et stoff før vi lager den første prøven.

Ikke fordi stoffet er defekt.

Ikke fordi leverandøren gjorde noe galt.

Rett og slett fordi stoffet og designet ber om forskjellige ting.

Å finne det ut før prøvetaking er mye enklere enn å finne det ut etter at prøven er tatt.

Og mye billigere enn å oppdage det etter at bulkproduksjonen har startet.